Kjære Bestefar,

Det ligger gjerne i ordet, men du er den beste bestefaren vi noen sinne kunne fått. Selv om det er trist å ta farvel, så er jeg evig takknemlig for alle de fine stundene vi har delt gjennom 35 år.

Da vi var små, stilte du alltid opp for et slag kortspill, en runde med Den Forsvunne Diamanten eller Monopol. Du lot oss herje i hagen og plukke epler og plommer til vi ikke orket mer. Og selv om vi noen ganger knakk en podet kvist, til tross for anmodninger om å være forsiktig, var det aldri sure miner - bare hygge og kos!

Du hadde også en unik evne til å møte oss "unge" på humor. Det var like gøy hver gang du la hodet i hånden når noen hadde gjort noe dumt, og den påfølgende diskusjonen om hvorvidt vedkommende hadde vært tosjen, tylen eller gapen var alltid like morsom.

Jeg husker også spesielt en samtale vi hadde i de senere årene. Olaf og jeg hadde flyttet til hovedstaden, og du mente vi måtte ha veeeldig høye stillinger. Måtte være veeeldig viktige. Men, som du også påpekte, det var ingen som hadde så høy stilling som du.

Og det er helt sant. Du hadde den høyeste stillingen. En stilling som far, bestefar og etter hvert oldefar. En stilling du utførte eksemplarisk og som det er umulig å erstatte. Nå er du pensjonert fra den stillingen, men vi skal minnes alle de gode stundene vi fikk med verdens beste bestefar.

Takk for alt! Hvil i fred!