AMAR JDAINI

Kjære Amar min store kjærlighet og aller beste venn. Vi hadde så mange planar om fine rolege dagar med mye tid saman når du endeleg om få år kunne bli pensjonist saman med meg. Vi gleda oss. Brått og uventa blei du sjuk og det var alvorleg. I tre månader pendla vi mellom håp og sorg. Vi ønska å kjempe, og vi støtta kvarandre på ulike måtar og med gode samtalar om den alvorlege situasjonen du og vi var kommen opp i. Vi prøvde å finne gode løysingar som kunne endre situasjonen til noko positivt. Vi gikk turar saman og du gikk turar åleine for å styrke fysikken i den krevjande nedturen cellegifta bidrog med. Men du tålte ikkje cellegifta .Du fikk etterkvart svært store smerter og kroppen blei svak. Det var så vondt å erfare at håpet om betring ikkje var så realistisk og endå meir ufattelig vondt å sjå deg store , flotte , sterke mannen min at du hadde det så vondt. I denne situasjonen var du også den fantastiske kloke, disiplinerte og verdige, men samtidig beskjedne hedersmann mange omtalar deg som ..og du ba stadig om unnskyld til helsepersonell at du var til bryderi fordi du trengte hjelp. Dine kjente glimt av humor var av og til tilstades også i denne tida. Men til slutt tok smerter over meir og meir og auka smertelindring vart nødvendig. Etterkvart ville du ikkje ha besøk ..du trengte berre jentene dine , kona di, Nadia og vesle Sophia sa du. Det har vore ufatteleg vondt å sjå deg slik min elskede mann. Vi traff kvarandre hausten 1991 på din karateklubb i Hønefoss. Kontakten mellom oss var på plass svært fort. Det skulle bli oss to og vår kjærleik var sterk. Vi var heldige og blei foreldre til vakre flotte Nadia som velsigna oss med eit nydelig barnebarn, Sophia. Det har gitt oss nokre minnerike og flotte år som besteforeldre. Dette var ei av dine vonde sorger gjennom sjukdomen at vi ikkje skulle være saman lengre og at du ikkje fikk sjå Sophia vekse opp. Du har snakka mye om dine tre jenter og enda meir gjennom tida du var sjuk. Du fortalde oss kvar dag kor stolt du var av oss og kor viktige vi tre jentene var for deg og kor høgt du elska oss. Du var stolt og svært glad i heimen vår. Det har vore fantastisk å få oppleve desse tredve åra vi fikk saman Amar. Mange gode minner. Vi var på mange flotte ferier hos din familie i Marokko. Du sakna familien din i Marokko og hadde hyppig kontakt med dei på internett. Eg ser fram til å besøke den flotte familien i Marokko igjen når eigen helse tillater det og pandemien er over. Du var ein god mann med flotte verdiar og sette tydlege grenser for kva du ville være ein del av. Du dyrka kjærleiken og hadde godheit for alle rundt deg. Alltid eit smil og en klem. Ofte brukte du uttrykket «det går bra» når noko kunne være leit.. Du var en feminist og sosialist. Du elska fag og å studere. Du studerte mens du var i 100% stilling i 22 av dei tredve åra vi var gift og tok din mastergrad ved NTNU i 2013.Du hadde en disiplin og vilje til å gjennomføre som de fleste kan misunne deg. Eg er stolt av deg Amar. Du var ikkje en mann som «slo deg på brystet» og skrøt av dine bragde , heller ikkje om di glanstid som karateutøver. Dei siste åra las du også mye forsking om ulike temaer. Du var opptatt av kvinners fridom og motstander av sosial kontroll både i samfunn og på individplan. Du var oppteken av enkeltmenneskets rett til fridom . Du hadde stor respekt for andre sine val og prøvde sjeldan å tvinge dine tankar og meiningar på nokon. Eg veit at eg skal få ei tung tid framover og eg vil sakne deg resten av mitt liv. Det skal også bli mange gode minner å leve vidare med. På eit vis vil tida hjelpe meg å forene sakn og gode minner slik at eg kan halde fram å være ei sterkare versjon av den eg i mi sorg no opplever. No er alt berre vondt. Den store utfordringa blir å møte kvardagane utan deg Amarvi var så tett saman og likte å være i kvarandre sitt selskap til alle tider. Vi var alltid til hjelp for kvarandre, vi drøfta og diskuterte og utfordra kvarandre. Lærerikt og oppbyggande for oss begge. Takk for alt Amar. Min store kjærleik og fantastiske mann .Ord blir fattige no.

Hei pappaen min, min helt og mannen i mitt liv. Åh, som jeg savner deg. Din nærhet, omsorg og kjærlighet. For du pappa, du er kjærligheten. Den store ubetinga grenseløse godheten som tar plass i et hvert medmenneske sitt hjerte. I mitt hjerte. Du sa til meg pappa «det finnes ikke oss og dem, det finnes kun oss».Vi er alle et stort felleskap, og limet er en kjærlighet så raus at du ser hele mennesket med alle nyanser. En kjærlighet som utfordrer janteloven «for du jenta mi, du er noen, tro på det. Jeg tror på deg». Vi alle er noen, tro på det. Og hvis du treffer noen som ikke tror Nadia, vis dem de skjulte skatter som bor i dem, så de ser at de er mer en bra nok. En kjærlighet som bekjemper sosial kontroll. For religion Nadia, det er den tro du bærer i hjertet ditt og som skal komme til uttrykk som godhet og ikke undertrykkelse. Den dømmer ingen. Og kultur Nadia, er din stolthet om hvem du er og hvor du kommer fra som inkluderer en forståelse om at alle har sin egen kultur. Du pappa, var en bærer av kunnskap. «Kunnskap er makt» sa du. Hva skulle det bety tenkte jeg som liten jente. Så viste du meg en forkjærlighet og nysgjerrighet for innholdet i verden. Med en umettelig appetitt på at det alltid er mer å lære. Men viktigest av alt viste du meg at kunnskap er frihet. Det er selvstendigheten til å bære seg selv gjennom livet, stå opp mot urett og ydmykheten til å se vår komplekse verden sine perspektiver. Nadia bli en kritiker av denne verden som ser med et kjærlig blikk og søk alltid forståelse. Men knel aldri, for din, som andre sin, integritet er uerstattelig. Kloke fine deg pappa, du er min trygghet. Du er vår trygghet. Og nå skal hverdagene være uten den tryggheten du gir. Jeg savner deg, pappa. Med den kjærlighet du har gitt meg, skal jeg klare å finne en ny trygghet. Min egen, med deg bærende i hjertet mitt. Jeg elsker deg.

We Do Not Die. Do not stand at my grave and weep, I am not there I do not sleep. I am a thousand winds that blow, I am the diamond glints on snow, I am the sun on ripened grain, I am the gentle autumn rein. When you awaken in the mornings hush, I am the swift uplifting rush Of quiet birds in circled flight. I am the soft stars that shine at night. Do not stand at my grave and cry, I am not there, I did not die🌹 Til minne om Amar, jeg glemmer deg aldri️🌹🌹🌹

Amar du vil bli sårt sakna, Alltid positiv og støttande . Du ga alltid oppmuntrande kommentarar. Du stilte opp for alle som strevde med ulike ting. Du har vert ein "livbøye" for veldig mange. Vi vil savne ditt flott smil og "glimte" i auga. Våre tankar går til Toril og Nadia, og øvrige familien. Ta vare på alle gode minner i sorgarbeidet dere skal igjennom. Tenker på dere Elisabeth, Dagny, Ane Dina og Henning